Hva er grunnen  til at VFM ikke engasjerer seg i denne miljøbomben?
Hvorfor tier de om dette?
Hvordan kan de påstå at Førdefjorden er ren, når de er klar over rapporten som beskriver bunnsedimentene utenfor Ankerløkken verft?

Den andre forurenseren, som den dag i dag er svært så aktiv, er oppdrettsnæringen.

I 2012 foretok riksrevisjonen en undersøkelse av hvabruksforvaltningen.
Dokument  3:9 (2011–2012)

En kunne skrevet mye om oppdrettsnæringen og den negative påvirkningen de påfører fjorden, men ved å lese dokumentet fra Riksrevisjonen, så er det lite grunn til si noe mer om dette.
Oppdrettsnæringen er beviselig ikke bærekraftig!

Se også kommentar fra “Pling”, moderator og eier av INFONOM, en side på nett som opplyser og dokumenterer de fleste forhold knyttet til oppdrettsnæringen m.m

Kommentar til Riksrevisjonens undersøkelse:
“Havbruksnæringen i Norge har vokst betydelig over flere år og utgjør en viktig næring og arbeidsplass. Riksrevisjonens undersøkelse viser at den sterke veksten også har betydelige miljømessige konsekvenser, særlig i områder med stor og tett oppdrettsproduksjon. Det er nå en høy andel rømt oppdrettsfisk blant villfisk. Dette utgjør en trussel for villfiskens overlevelsesevne og i enkelte områder har dette allerede påvirket villaksens genetiske egenart. Målet om at påvirkninger som truer laksens genetiske mangfold skulle reduseres til et ikke-skadelig nivå innen 2010 er ikke nådd. Det betydelige tapet av oppdrettsfisk skyldes særlig sykdom. Sykdomssituasjonen har ikke bedret seg siden 2000 og de store tapene medfører høye økonomiske tap for næringen og ineffektiv bruk av sjøarealene. Forekomsten av lus er fortsatt på et høyt nivå langs store deler av kysten. For oppdrettsfisken medfører det først og fremst redusert fiskevelferd og for villfisk og særlig sjøørret reduseres i tillegg overlevelsesevnen. Oppdrett bidrar til utslipp av store mengder næringssalter, organisk materiale og kjemikalier i områdene rundt anleggene. Konsekvensene av de samlede utslippene fra havbruksnæringen er uavklart, men kjemikalier, først og fremst fra lusebehandlingen, slippes urenset ut i vannet og det er påvist at slike midler påfører naturen skader. Havbruksnæringen er avhengig av store mengder viltlevende fisk til fiskefôr. Fiskepresset mot noen av disse artene har vært stort, og det er viktig at Fiskeri- og kystdepartementet fortsetter arbeidet med å sikre at alle de viltlevende ressursene som inngår i fôret til oppdrettsfisken er fra et bærekraftig fiskeri. Det er også viktig å sikre effektiviteten i utnyttelsen av biprodukter fra konsumfiskindustrien, sier riksrevisor Jørgen Kosmo. Dagens virkemiddelbruk er ikke tilstrekkelig tilpasset de miljømessige utfordringene. Det mangler en overordnet plan for bruk av sjøarealene. I tildelingen av tillatelser til å drive oppdrett og i reguleringene av anleggene fokuseres det i hovedsak på den enkelte lokalitet, mens flere av miljøutfordringene er knyttet til den samlede belastningen fra flere oppdrettsanlegg i et utvidet område. Det er fastsatt en rekke miljørettede mål for havbruksnæringen. Undersøkelsen viser imidlertid at forvaltningen foreløpig i liten grad har utviklet og lagt til grunn indikatorer som kan fortelle hvorvidt man når målene om en bærekraftig og miljøtilpasset havbruksnæring. Det avdekkes ofte brudd på regelverket når det utføres tilsyn med akvakulturanlegg og bruken av sanksjoner varierer på regionalt og lokalt nivå i Fiskeridirektoratet og Mattilsynet. Det vises også til at man i tilsynsarbeidet ikke har tilstrekkelig presise verktøy for å ha oversikt over totalmengden oppdrettsfisk ved oppdrettsanleggene.”