Mailtråden under viser korrespondanse med nøkkelpersoner i Venstre.
1. Spørsmål fra investor
2. Svar fra Sveinung Rotevatn
3. Svar fra Trine Skei Grande
4. Spørsmål nummer 2 fra investor
1. Spørsmål fra investor
Jeg er litt undrende til Venstre sin fremtreden i miljøspørsmål den siste tiden. Venstre har tidligere fremstått som kunnskapsrike og veloverveide i de fleste saker, men jeg har opplevd en rekke miljøpopulistiske utspill med manglende faglig begrunnelse i det siste.
Jeg snakket med en kar som hadde fått mastene i “hagen”. Han sa at “alle var så opptatt med å kjempe mot mastene at de glemte å sjekke hvor mastene faktisk skulle plasseres”
Altså, en kjemper tapte kamper, og glemmer derfor de kampene en kan vinne.
La oss ikke gjøre det samme når det gjelder fjorddeponi. Engebøprosjektet blir verdens mest miljøvennlige gruveprosjekt! La oss jobbe sammen for å utvikle god teknologi og erfaring som kan eksporteres og bidra til en renere gruvedrift i resten av verden. Det vil faktisk hjelpe på miljøet i global skala.
Hei og takk for henvendelsen
Vi er selvsagt åpne for å se på alle mulige innspill knyttet til gode løsninger for miljøet. Jeg oppfatter at du er uenig i noen av våre prioriteringer. Vi jobber veldig detaljert med vår miljøpolitikk og med tett samarbeid med Norges ledende miljøorganisasjoner. Det er et viktig poeng at den miljøpolitikken vi fører er klok og basert på kunnskap. Vi noterer oss innspillene dine, og takker for engasjementet rundt vår miljøpolitikk.
Beste hilsen Trine Skei Grande
4. Spørsmål nr 2 fra investor til Rotevatn
Spørsmål sendt 28. april 2015. Svar ikke mottatt ennå.
Hei, og takk for grundig svar.
Dette var betydelig mer nyansert enn hva som kommer fram i media. Når jeg har lest reportasjer i media om Venstre sitt syn har det virket som om dere ønsket landdeponi i stedet for sjødeponi. Dette fordi dere har så klart gått ut og sagt at dere ikke er i mot gruvedrift, men mot sjødeponi.
Dere burde vel i stedet ha sagt at dere prinsipielt er for gruvedrift, men ser at i praksis er det nærmest umulig å finne en tilstrekkelig god miljøløsning.
Når dette er sagt må jeg også få påpeke at det er vanskelig å henge med på logikken:
Det at MD har gått mot prosjektet når en bare ser på miljøet er vel som forventet. En godtar ikke inngrep i naturen hvis en ikke har noen gevinst. Så det er kun betryggende, og burde være (og er) måten MD jobber på. De veier alltid de negative konsekvensene mot det som eventuelt oppnås.
Sannheten er at Engebøprosjektet sannsynligvis er et av de reneste gruveprosjektene i hele verden. Dette siden naturen har lagt så godt til rette med bergrunn uten problematiske tungmetaller eller radioaktive substanser.
La oss se på de største fordelene og ulempene med prosjektet. Etterpå vil jeg også sammenligne dette med lakseoppdrett som blir drevet i stor skala uten særlige protester.
Ulemper:
– 5% (4.4 km^2) av fjordbunnen vil bli tildekket i driftsperioden, og vil derfor ikke kunne opprettholde biologisk liv. (Dette arealet tilsvarer mindre enn 1/3 av arealet på land som beslaglegges av fotballbaner!)
– Noen mulige gyteområder for enkelte truede fiskearter blir ødelagt (dette har MD funnet akseptabelt siden disse fiskeartene gyter langs hele kysten og artene blir også beskattet ved fiske)
– Fiskeoppdrettsnæringen kan bli berørt
– Omdømme kan bli skadet (dette mest på grunn av at mange motstandere sprer feilaktig informasjon og kaller det for “giftdumping”)
Fordeler:
– Verdens største forekomst av Titan kan utvinnes. Dette vil redusere vesentlig mer forurensende aktivitet andre steder i verden
– Mindre utslipp av CO2 på grunn av kortere frakt til europeiske markeder
– Europa øker sin andel av produsert metall ut over de 4% som vi står for i dag (dette er globalt sett noe en kunne forvente av oss siden vi forbruker mer enn 20% av verdens mineraler
– Norge kan videreutvikle industri innen metallurgi. Vi har allerede stor kompetanse på dette, og kan utvikle denne industrien i en helt annen skala. F.eks. er det muligheter for produksjon av titan-metall som er svært etterspurt i mange teknologi- og medisinske anvendelser
– Det skapes nye arbeidsplasser og positive ringvirkninger i regionen
– Vi kan bruke disse prosjektene til å gjøre realistisk forskning på deponiløsninger. Dette vil være kunnskapsindustri som kan eksportere til utlandet, og bidra til renere gruvedrift i andre deler av verden (dette er faktisk veldig vanskelig/umulig å forske på uten å ha realistiske deponier i drift)
– Vi utviker kunnskap innen bergverksdrift. Dette vil kunne utvikles til en viktig (kunnskapsbasert) industri for Norge framover
La oss så sammenligne Engebøprosjektet med lakseoppdrett (som drives i stor skala uten mange uttalte innvendinger).
Sak | Engebø | Oppdrettsnæring |
Utslipp | -Ren finmalt sandmasse. Samme sammensetning som havbunnen ellers. -Små mengder biologisk nedbrytbare kjemikalier (de samme kjemikaliene brukes til å rense drikkevann). -Rester av syre som tynnes ut til ufarlige nivåer. Også funnet naturlig i naturen. |
-Gjødsel tilsvarende 20 millioner mennesker -Tungmetaller fra impregnering av merder -Antibiotika og medikamentrester -Genetisk forurensing (rømming) |
Overvåkning | -Strenge krav til overvåkning -Stopp av utslipp straks grenseverdier ikke opprettholdes |
Egenkontroll |
Plassering | På nøye utvalgte plasser som er funnet egnet | Tilfeldige stedter langs hele kysten |
Påvirkning av bunnen | Legger øde deponiområdet under deponiperioden. Erfaring viser at plante- og dyreliv reetableres i løpet av 10 år etter endt deponering (Dette er ofte mye vanskeligere å oppnå ved et landdeponi) | Bunnen forgiftes og legges øde under oppdretsanlegget og påvirkes negativt flere kilometer ut fra anlegget på grunn av massive utslipp av gjødsel. |
På bakgrunn av de ovenstående observasjonene stiller jeg en rekke spørsmål:
– Hvilke ulemper er så store at “dei beste grunnar talar for å seie nei i dette tilfellet”. Er det noen viktige punkter jeg har glemt?
– Hva er så mye verre ved Engebøprosjektet enn lakseoppdrett?
– Eller eventuelt, hvorfor får oppdrettsnæringen holde på som før (selv om Riksrevisjonen har slått fast at næringen drives på en ikke bærekraftig måte), mens Engebøprosjektet møter aktiv motstand?
– Hvorfor får oppdrettsnæringen lov til å slippe ut enorme mengder kloakk i fjordene våre mens kommuner med noen få tusen innbyggere er pålagt å rense?
Ellers drives det 7 aktive sjødeponi i Norge per i dag. Ingen av disse kan akkurat beskrives som en miljøkatastrofe, så erfaringen med denne typen deponi er relativt gode etter min oppfatning. Hva er det jeg overser eller har misforstått?
Når det gjelder MDs rolle:
Nå har Miljødirektoratet, vårt øverste organ på forurensning, vurdert alle tilgjengelige rapporter. De har sett på de innspillene som har kommet fra HI, DNV og alle andre, og vurdert dem opp mot hverandre. På bakgrunn av dette har de kommet med en konklusjon som sier at miljøpåvirkningen vil bli marginal. Eller som Hambro sier i sitt innlegg i Dagbladet:
“Aktiviteten vil opplagt ha miljøkonsekvenser, men ikke i det omfanget som debatten kan gi inntrykk av”
Når så MD har kommet til en slik konklusjon gjennom en langvarig faglig gjennomgang av data, mener jeg at Miljøbevegelsen og motstanderne har bevisbyrden for å vise hvor konklusjonen deres eventuelt ikke holder faglig mål. Dessverre opplever jeg i stedet at de samme vrangforestillingene blir gjentatt gang på gang uten noen reell faglig analyse og argumentasjon.
Forhold til næringsliv
Som gründer og investor må jeg si at denne saken har skremt meg til de grader. Jeg har bestemt meg for ALDRI mer å investere i noe som krever politisk godkjennelse og som ikke kan flyttes ut av Norge med et pennestrøk!
For å kunne gjøre fornuftige investeringer, og på den måten bidra til verdiskapning i landet, er det tvingende nødvenig at en kan vurdere saker på et faktabasert grunnlag. Det er til dags dato ingen motstander av Engebøprosjektet som har greid å forklare for meg hvorfor prosjektet er så skadelig og farlig. Derfor oppleves det som “bingo” når en skal prøve å skape noe nytt.
Dette er en stor utfordring for meg i min rolle som industriskaper. Jeg mener også det er en stor utfordring for Venstre som påberoper seg å være næringsvennlig og som ønsker å bidra med et “nytt næringsliv” i Norge etter oljen.
Igjen, takk for grundige tilbakemeldinger, og jeg håper mine synspunkter kan gi dere noen nye nyanser i tankene for det videre politiske arbeidet.
Vennlig Hilsen